Vi har fått i oppdrag å utvikle en stor del av bysentrum, faktisk skal vi “transformere” den. Det betyr at det ikke bare skal bygges noen bygg, den ferdige Sørsida skal bli noe helt annet enn det den har vært.
For hva er Sørsida i dag? For noen har det vært et kjempeviktig område, både for fiskerinæringen som har hatt den som kai, for gods som har blitt oppbevart i lager, for de som driver persontransport i buss og drosje, og i nyere tid for cruise- og turistnæringen. Men for mange har mye av Sørsida vært veldig fjernt og utilgjengelig.
Kanskje vi har sett ut mot Borgundfjorden fra bilvinduet når vi kjører inn i byen, eller tatt en øl på Molo? Det er jo lett å tenke at det er sånn det er her i Ålesund, men det har jo ikke alltid vært sånn.
Før Rønneberghaugen ble sprengt på 70-tallet og brukt til å fylle ut dagens kaianlegg, var det faktisk ganske annerledes.
I flotte bilder fra 20-tallet kan vi se både stupetårn og badehus, sistnevnte oppført i 1912. Det som i dag er kjent for oss som et industriområde var da hjem til et yrende bade- og svømmemiljø. Dessverre blåste badehuset på sjøen i 1944, noen ting forandrer seg ikke.
På samme måte har hele Sørsida av bysentrum, og for den del langs de fleste øyene her, vært i endring hele tiden. Det som sikkert har endret seg mest er hvor tilgjengelig sjøen er for folk. En ting er fortetning av bebyggelse, og stadig mer vei og bil, men sjøkanten har også blitt industrialisert. Er det plass til folk også?
Vi tror det, men da må vi ta noen grep.
Første steg er allerede tatt, i den midlertidige Kulturhavna. Her skal det etter hvert komme både ny bro, ny vei, en stor skole, teater og mange andre kultursatsinger. Siden det trolig er noen år frem i tid har vi tatt i bruk området på en midlertidig måte, og det er det mange grunner til.
Én viktig grunn, som vi kan fokusere på i dag, er å starte prosessen med å lage plass til folk med en gang. Det er ikke enkelt, for det er mange hensyn og interesser vi må prøve å balansere, men vi gjør så godt vi kan.
Det betyr at noen parkeringsplasser må vike, noen busser må finne nye plasser å vente, og noen vaner må erstattes av nye vaner. Det kan oppleves ubeleilig, men vi mener det er verdt det.
For hva er det vi får i bytte?
Barn- og unge i Ålesund kan nå dra på Rullehallen, hver dag, midt i sentrum. Vi kan møtes ved benkene utenfor, eller på den grønne øya på andre siden av Brosundet? Slå av en prat, eller bare lufte hodet. Mikrohusene kan være tilholdssted for alle som trenger et sted å drive med hobbyen sin, ha lokallagsmøte i foreningen sin, eller tjene noen kroner på å holde kurs i noe en kan godt. Her er det plass til alle som ikke har hatt plass, rom for alle.
Dette er jo bare starten, men det har begynt å skje; det mest sentrale området i byen er ikke lenger forbeholdt busser, gods og tilreisende, vi har begynt å lage plass til folka som bor her.
Samtidig som at den midlertidige Kulturhavna er i ferd med å vokse frem, foregår det en litt mer tradisjonell prosess.
Da Ålesund kommune vedtok Sørsideplanen, ble det bestemt at flere aktører og funksjoner skulle “flytte inn” i Kulturhavna, som videregående skole og Teateret Vårt. Samtidig er det jo enkelte som er der allerede, og vi tenker jo at det er plass til enda flere.
Når vi om noen år skal bygge, er det viktig at vi i forkant har tenkt på hvordan disse kan spille på hverandre, og hvordan vi kan lage plass til det vi ikke vet om enda.
For å finne ut det, har vi invitert inn mange ulike folk og aktører til forskjellige temagrupper, som skal komme med innspill til et helhetlig konsept for den permanente Kulturhavna.
Dette arbeidet skal vi fortelle mer om i løpet av de neste ukene, men det kan være greit å være klar over at det er i gang allerede nå.
