Ålesund har en vedtatt ambisjon om å være det urbane midtpunktet mellom Bergen og Trondheim. Det er helt mulig – men ambisjonen forplikter.
Sørsideplanen er en del av denne ambisjonen. Å få dette fremtidsbildet inn i et dokument tok mange år, krevde involvering av mange, og ble til slutt vedtatt av et enstemmig bystyre.
Siden den gang har planen vært rammen for all utvikling i området, og det har vært helt nødvendig - for her er det mye som henger sammen. Infrastruktur i bakken, flytting av busser; Bypakken har hele tiden vært en forutsetning for å bygge Sørsida, nå er den kommet så langt at vi kan sette i gang med de neste store grepene. Kulturhavn, boliger, promenade, liv og røre, by; dette har vi ventet lenge på!
Så skjer det noe rart. Ting er endelig i gang på Sørsida, men så kommer påstander om rasering og vandalisme, vi ødelegger både identitet og historie, og legger ned både havnebyen og turistnæringen. Utviklingen vi nå skal i gang med rokker ved byens sjel, sies det.
Da spør jeg meg, hva er egentlig byens sjel? Og, er det slik at utvikling av byen raserer den?
Ålesund slik vi kjenner den, er forholdsvis ung. Mye har endret seg, på godt og vondt, og av ulike grunner. Opp i alle disse endringene har enkelte ting lagt fast, eller blitt foredlet, kanskje er det dette som er byens sjel?
Nærhet til havet, fiskeri og havnekultur, arkitektur og kremmerånd, en kombinasjon av lokal særegenhet og et internasjonalt blikk. Kanskje er dette noe av det som er grunnleggende Ålesundsk? Jeg har ikke fasiten.
Poenget mitt er: dette er noe av det som har overlevd endringer før. Hva er det vi gjør nå som er en trussel? Kan vi bli det urbane midtpunktet og fortsatt være Ålesund?
Vi som jobber med dette ser først og fremst hovedgrepene: Store områder midt i byen som til nå har blitt brukt til å oppbevare ting, busser og biler skal framover brukes av folk, som skal bo, leve og oppleve her.
Det betyr en annen løsning for bussoppstilling, mer parkering under bakken, gods bak fjellet og litt mindre industrikai i sentrum. I bytte får vi plass til flere fastboende og arbeidsplasser, elever og studenter, gode uterom i byen og på kaikanten, og mer folkeliv hele døgnet, midt i sentrum.
Ødelegger dette Ålesunds sjel?
Sannheten er at sørsida av byen, og særlig sjøen, lenge har blitt mindre tilgjengelig for folk i hverdagen.
For 100 år siden lå det et badehus midt i det området vi kaller Kulturhavna. Der kunne Ålesunderne, som på den tiden stort sett bodde rundt Ålesundet, lære å svømme, side om side med pakkhus og fiskebåter. Det var mye brukt, til det blåste på havet i en romjulsstorm i 1944. Siden den gang har området blitt fylt ut, blant annet med stein fra Rønneberghaugen, og er nå fjernt fra Ålesunderne sine hverdagsliv.
Det samme har skjedd langs hele Ålesund sentrums sørside. Faktisk er det fire sammenhengende kilometer fra Kvennaneset til Volsdalsneset der det ikke er mulig å komme til sjøen uten å krysse parkeringsplass, europavei eller sikkerhetsgjerde. Sånn har det ikke alltid vært, men sånn har det blitt, gradvis. Hva skjer da med byens sjel?
Det er så klart en grunn til at kaier og næring har havnet på sørsida av byen, men nå har vi muligheten til å ta tilbake noe av det vi har mista på veien, uten at det skal ødelegge for det gode som har vokst frem.
For vår del betyr det blant annet å la folk komme tettere på sjøen, i trygge og trivelige omgivelser, og legge til rette for møter mellom havn og by i hverdagen. For å få det til må vi løfte blikket, og se det store bildet, heller enn å bygge opp under oppblåste konflikter, overdramatisere små endringer og skape endeløse omkamper. For å få til utvikling er alle avhengige av forutsigbarhet og at vi klarer å dra i samme retning. Dessverre ser vi mye av det motsatte. Vi spenner bein på oss selv.
I mange år har Ålesund vokst sidelengs, og investeringene har fulgt etter. Hva blir konsekvensene når alle nye nabolag og kontorbygg etableres stadig lenger unna byen? Boligprisene viser ganske tydelig hva folk verdsetter, for det er i sentrum boligprisene er lavest. Stikk motsatt av alle andre norske byer. Hvordan blir det da med hverdagsmøtene mellom ulike folk, mangfoldet av idéer og mennesker, når alle helst bor i hver sin enebolig med hekk imellom?
Vi er allerede den største byen i folketall, men er det nok? Hva er det som gjør det viktig å bli det urbane midtpunktet? Hva er det som blir mulig da, som blir umulig ellers?
Det som skiller byen fra omlandet, er et stort nok mangfold og mengde med folk. Byen vår er stor nok til å huse for næringer og miljøer som ikke kan finnes andre steder, men også liten nok til at vi hilser villig på Hellebroa.
Her kan du bo selv om du vil ha en “by-jobb”, du kan handle på en slakterforretning eller oppleve kultur av høy kvalitet. Byen vår blir god når den er raus, når du kan treffe folk i alle aldre og bakgrunner i hverdagen, og når den har plass til oss alle.
Alle trenger ikke å bo i byen for å dra nytte av den. Et urbant sentrum er en magnet for hele bo- og arbeidsregionen, og utviklingen som nå er i gang i sentrum kan være en motor for både by og omland.
Samtidig vet vi at befolkningsveksten bremser, og om vi skal få til dette urbane midtpunktet, må vi forholde oss til virkeligheten. Om Ålesund fortsetter å vokse sidelengs ender vi opp hul i midten. Der finner du i alle fall ikke Ålesunds sjel. Byen vår fortjener å bli mer enn en museumsby, den fortjener å bli bodd i, gått i, lekt i, studert i, jobbet i.
Vi kan få det til, og vi er allerede i gang. Vi kan få med oss videre alt vi vil beholde, ta tilbake det vi har mista og få til det vi mangler.
Vårt fremtidsbilde må være at våre barn- og barnebarn både kan og vil velge seg Ålesund som et sted å bo- og leve. Ikke fordi de ikke har råd til å bo et annet sted, men fordi de ikke kan tenke seg å la være.
Vi kan krangle om bolter, halvstikk og muttere, men vi må være enige om at dette er den fremtiden vi jobber mot, sammen.
Når vi klarer å se litt utenfor oss selv, løfte blikket noen meter opp, så kan det være at vi er mer enige enn uenige om fremtidens Ålesund, og det er der den virkelige krafta, og sjela, ligger.
Peter Wahl Hareide, Sørsida Utvikling