Det kan jo nesten virke sånn, men dette viser hvordan man kan få til mer for hver enkelt skattekrone når man jobber sammen på tvers av organisasjoner og andre skillelinjer.
Første steg er å fylle ut i sjøen med stein fra Lerstadtunnelen, og vi har vært klare til å sette i gang sammen med Statens vegvesen og entreprenør i noen måneder nå.
Fyllingen blir omkjøringsvei mens vegvesenet fikser den utslitte Sjøgata, dekker til forurenset sjøbunn og når trafikken får flytta tilbake til en ny gate kan vi utvikle området.
Og her kommer sakens kjerne:
Grunnen til at vi spleiser på denne fyllingen er at det gir oss en stor tomt til byutvikling.
At vegvesenet får fiksa gata, og at forurenset sjøbunn blir tildekt er en bonus for vår del, men det er ikke det som er vårt oppdrag.
Vi mener jo at dette er et prosjekt vi bør heise flagget for, og vil gjerne spre det glade budskap, men vi venter også på et grønt lys.
For selv om boligfelt, byrom og promenade i Kipervika har vært vedtatt og avklart politisk siden 2015, og selv om politikerne ga klar beskjed om å sette i gang før sommeren, er det fortsatt ikke alle som er enige.
Hva er problemet?
For å få til alt dette må vi lage en utfylling i sjø, og den må Ålesundregionens havnevesen godkjenne. I behandlingen av en slik søknad skal de vurdere hensyn til sikkerhet og fremkommelighet, men vi er bekymret for at andre hensyn også spiller inn i vurderingene.
Lang historie kort; mange måneder med forhandlinger, dialogmøter, eposter og politiske vedtak har ikke gjort oss trygge på at vi får lage en stor nok fylling til å bygge. De som skal behandle søknaden vår er ikke enige i reguleringsplanen vi jobber etter, og det har gjort situasjonen uforutsigbar.
Hva er vi redde for? Det er ikke fornuftig å bruke flere titalls millioner uten å vite hva vi kjøper. Risikoen er høy.
I tillegg haster det. Dersom steinen fra Lerstadtunnelen skal brukes her, så må Statens vegvesen få den beskjeden nå. Hvis ikke må de finne et annet prosjekt, de kan ikke vente lenger.
Kan vi ikke bare bli enige da? Vi har egentlig blitt enige et par ganger allerede. Senest før sommeren sa politikerne i Ålesund at “målsetningen om å realisere J-feltet (Kipervika) med boliger uten industrikai i tråd med reguleringsplanen ligger fast”, og med det avklart ba de oss om å søke om utfylling i to trinn.
Tre måneder senere får vi beskjed om at havnevesenet har gjort sin egen juridiske vurdering, med motsatt konklusjon. Etter ny runde med mye frem og tilbake fikk vi tillatelse til å fylle trinn én, men kun litt av den. Hvordan skal det gå når vi skal søke om resten?
Vanligvis ville dette vært mulig å finne ut av med flere møter og eposter, men nå har vi ikke tid lengre.
Hvordan løser vi dette?
For å ikke gå glipp av steinen fra Lerstadtunnelen trenger vi en økonomisk garanti fra Ålesund kommune, som er eier av både oss og havnevesenet. Denne garantien sikrer at vi ikke kaster bort penger som skal gå til utvikling av Sørsida på en fylling vi ikke kan bruke.
Spesifikt er det snakk om at kommunen forplikter seg til å dekke vår andel av fyllingskostnadene dersom vi ikke får tillatelse til å gjennomføre fyllingen i tråd med planen, eller dersom havnevesenet kommer med nye krav som får økonomiske konsekvenser for utbyggingen.
Målet er jo at dette ikke skal skje, og så lenge vi får lov til å gjøre jobben vår, så vil ikke dette påvirke kommunebudsjettet i det hele tatt.
Faktisk, siden Sørsida Utvikling er heleid av kommunen, vil både utviklingen av Kipervika og alt vi senere tjener på tomtesalg komme kommunekassa til gode.
Vi tror og håper at dette skal gå fint, samtidig er det vanskelig å ikke spørre seg selv:
Hvordan havnet vi her?